Olje, gass og kull er viktige kilder til energi. Disse kildene utgjør store mengder av energien vi bruker på jorden og vi er veldig avhengig av dem. Når vi brenner kull, olje og gass blir energien frigjort og vi kan bruke den til å f.eks. lage strøm eller bruke som drivstoff i maskiner. Olje, gass og kull har fellesbetegnelsen fossile brensler. I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om fossile brensler, hvordan vi får tak i det og hvordan vi bruker det.
Omtrent 65% av strømproduksjonen i verden lages ved forbrenning av olje gass og kull. Hele verden er avhengig av energi og fossile brensler har lenge vært en av de største kildene til dette. I Norge har det blitt funnet mye av råstoff som olje og gass. Mye olje er utvunnet i det norske hav og dette er noe landet har tjent mye på.
Råstoffene olje, gass og kull kommer fra organismer som levde for mange millioner år siden. Disse organismene pleide å hente energi fra sola, som gjorde at de kunne vokste og leve. Denne solenergien ble lagret i organismene i kjemiske forbindelser. Disse organismene har etter millioner av år utviklet seg til råstoff. Når vi brenner disse råstoffene bruker vi solenergien som har vært lagret. Vi kan derfor si at fossile brennstoff er energibærere.
I følge Snl.no er en energibærer betegnelsen på materialer som i en kjemisk reaksjon frigjør energi til bruk et annet sted eller på et senere tidspunkt. Fossilt brensel er en energibærer ettersom energien ikke dannes der, men lagres. Råstoffene lagrer solenergi over mange år før energien blir frigjort under forbrenningen av stoffene. En annen energibærer som kommer til å bli viktig i fremtiden er hydrogen. Ettersom fossile brensler slipper ut klimagasser under forbrenningen og er veldig dårlig for miljøet, er vi nødt til å finne en løsning som kan erstatte det. En av de potensielle løsningene er hydrogen. Hydrogen vil være et mer miljøvennlig energialternativ enn fossilt brensel. Du kan lese mer om hydrogen som energibærer her https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2016/10/26/hydrogen-som-energibaerer/.
Olje dannes sakte, men sikkert hele tiden. Olje kommer fra organismer som dyr og planter, som tidligere levde i havet. Når organismene dør råtner de og blir bevart i slam og leire. Etter hvert som tiden går, blir lagene begravd lenger ned og blir omgjort til leirstein. Denne leirsteinen blir kalt kildebergart, og i den begravde kildebergarten øker temperaturen med 30 C˚ for hver kilometer kildebergarten blir begravd. Samtidig som temperaturen øker, øker også trykket. Varmen og trykker gjør så olje og gass blir dannet i sand- og leirelagene. Denne prosessen tar millioner av år. Ettersom oljen og gassen er lettere enn vannet flyter det rundt. Noe av det flyter til overflaten, mens resten blir fanget i reservoarbergarter av tette lag som det ikke kan flyte gjennom. I disse reservoarbergartene kan vi finne og utvinne oljen og gassen.
Kull er omdannet planterester som ble begravd for mange millioner år siden. På store skogområder for rundt 300 millioner år siden ble døde trær delvis begravd. Noe av trærne ble ikke brutt helt ned og ble til torv. Laget med torv var tykt og i likhet med leirelagene under vann ble torvet begravd lenger og lenger ned. Underveis som lagene blir begravd lenger ned blir de også utsatt for trykk. Torvet blir da omdannet til kull. Denne prosessen er relativt lik som dannelsen av råolje og gass. Ettersom kull er omdannet planterester som trær, er det logisk at det tidligere har vært store skogområder der vi i dag finner mye kull. For å danne et 5 meter tykt lag med kull må det ha vært et 50 meter tykt lag med torv. For få så mye torv må det ha vært ha vært skog i området i minst 40 000 år.
Kull har vært brukt som en kilde til energi siden 1600-tallet. Kullet ble på den tiden hentet ut av kullgruvene og fraktet inn til byene. Etter den industrielle revolusjonen på 1800-tallet ble kull tatt mer i bruk enn tidligere. Det krevdes mer kull for å dekke behovet møller og dampmaskiner hadde på energi. Etter dette har behovet og forbruket økt og kull er i dag en av våre viktigste kilder til energi i verden. Kilder er litt uenige om hvor stor del av verdens energiproduksjon som stammer fra kull, men ut ifra hva de fleste sier er det rundt 30-40%. Kullet brukes til direkte oppvarming og til å danne elektrisitet i varmekraftverk.
Som en kilde til energiproduksjon har kull mange gode og dårlige sider. Kull er rimelig å utvinne og vi har store kullreserver på jorden. Kull er det fossile brenselet vi har flest reserver av. I følge energisenteret har vi nok reserver av kull til å holde i 200-300 år til. En positiv side med kull er derfor at det er rimelig og lett å utvinne. Men kull er ikke en fornybar energikilde. Det vil si at den ikke omdanner energien slik at energien kan brukes om igjen. Kilden vil bli brukt opp ettersom vi bruker det fossile brenselet fortere enn det dannes nytt.
Her i Norge bruker vi egentlig bare fossilt brensel som drivstoff. I resten av verden blir det fossile brenselet derimot brukt til oppvarming og lignende. Halvparten av verdens elektrisitet kommer fra kullkraftverk og dette skader mye på miljøet. Forbrenningen av fossilt brensel har store utslipp av CO2 og andre klimagasser. CO2 er en såkalt drivhusgass som gjør at færre stråler fra sola slippes ut av atmosfæren, som igjen gjør at temperaturen på jorden øker. Temperaturøkningen fører til tørke, flom og andre naturkatastrofer som skader jorden drastisk. Dette er en av årsakene til at vi er nødt til å finne en ny og mer miljøvennlig måte å dekke vårt energibehov på.
Hydrokarboner er kull, olje og gass. Dette vil si at fossilt brensel er hydrokarboner. Hydrokarboner er organiske forbindelser som bare består av hydrogen- og karbonatomer. De er brennbare og avgir energi når de brenner. Om stoffet er i fast form, flytene form eller gassform bestemmes av antall C-atomer i forbindelsen. Om forbindelsen har 1-4 C-atomer er stoffet i gass form, 5-17 C-atomer er i flytende for, og hvis forbindelsen har 18 eller flere C-atomer er stoffet i fast form. Hydrokarboner kan du lese mer om her https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2017/02/15/hydrokarboner-3/
Som en oppsummering er fossile brensler en felles betegnelse på olje, kull og gass. Dette er stoffer som frigir energi når de brenner. Fossilt brensel brukes til blant annet å danne elektrisitet og som drivstoff. Omtrent 65% av verdens strømproduksjon kommer fra forbrenning av fossilt brennstoff og vi bruker ekstreme mengder. Fossilt brennstoff dannes over veldig lang tid og det er derfor usikkert hvor lenge lageret med fossilt brensel rekker. Under forbrenningen av fossile brensler kommer det også utslipp av såkalte klimagasser som påvirker drivhuseffekten og miljøutviklingen. Det er derfor viktig at vi mennesker finner en alternativ energikilde.
Kilder
https://snl.no/fossilt_brensel
https://snl.no/energib%C3%A6rer
http://eis.no/energikilder/kull/
Trigger 10, svart gull s. 208- 240
- Lisa
matte og naturfagsbloggen 