Seksuelt overførbare sykdommer (SOS)

Seksuelt overførbare sykdommer (SOS) eller kjønnssykdommer er sykdommer som smittes mellom mennesker under samleie. Disse sykdommene er infeksjoner som kan være veldig ubehagelige. De forskjellige kjønnssykdommer har ulike symptomer og følger i etterkant. I dette blogginnlegget skal jeg se litt på hva kjønnssykdommer er og skrive litt om noen av de forskjellige typene.

sos2

Det finnes fire ulike grupper med seksuelt overførbare sykdommer. Disse er bakterieinfeksjoner, virusinfeksjoner, urinveisinfeksjon og soppinfeksjon. Under en bakterieinfeksjon får man bakterier inn i kroppen som formerer seg. Disse infeksjonene behandles med antibiotikakur. Antibiotika er en medisin som dreper bakterier og sopp. Antibiotika virker ved at de hindrer mikroorganismer i å formere seg. Bakterier er så celler som er fleksible. Dette vil si at de deler seg og forandrer seg. Ettersom disse bakteriene former og forandrer seg, klarer de etter hvert å bli motstandsdyktige til antibiotika. Dette kan være farlig i den forstand at vi om noen år kanskje ikke kan behandle bakterieinfeksjoner like lett som vi gjør nå.

bakterieantibiotika

Et eksempel på en seksuelt overførbar bakterieinfeksjon er klamydia. Klamydia er en bakteriell seksuelt overførbar sykdom som smitter vie slimhinner. Det kan i likhet med andre bakterielle sykdommer også behandles med en enkel antibiotikakur. Klamydia smitter ved ubeskyttet samleie og er den mest utbredte seksuelt overførbare sykdommen i Norge. Svie og kløe i underlivet, og smerter og ubehag under urinering er noen av plagene som kan komme av klamydia. Klamydia kan også føre til sterilitet og graviditet utenfor livmoren. Noen får ingen av symptomene og det er derfor mange som har klamydia og smitter andre uten at de vet det selv. Dette vil si at man kan ha klamydia uten å ha de typiske symptomene.

Andre seksuelt overførbare sykdommer kan vare urinveisinfeksjon og soppinfeksjon. Urinveisinfeksjon er at man får urenheter i urinrøret som fører til plager i underlivet. Urinveisinfeksjon kalles også for blærekatarr og kan komme av ulike årsaker. En av disse årsakene kan være ved smitte under samleie. Under en urinveisinfeksjon kan det komme symptomer som sviende smerte under urinering, mange må tisse oftere og det kan komme blod i urinen. Soppinfeksjon er normalt for både gutter og jenter å få. Jenter har en naturlig soppflora i skjeden som vil si at de alltid har sopp. Det er når denne soppen kommer i ubalanse at det blir ubehagelig. Da kan symptomer som kløe og svie oppstå. Det er dette som er en soppinfeksjon.

Det finnes også seksuelt overførbare sykdommer i form av virusinfeksjoner. Virus er en kapsel med en DNA-oppskrift. Når virus trenger inn i cellene i kroppen tror cellen at viruset sitt DNA er det riktige DNAet. Det vil derfor kopiere viruset som gjør at viruset fortsetter rundt i kroppen. Herpes er en av virusinfeksjonene som er seksuelt overførbar. Herpes fører til sår rundt og i munn og/eller kjønnsorganer. Det er en virusinfeksjon man har hele livet, men den smitter bare under noen perioder. Herpes smitter både gjennom såret og fra huden, og ved seksuell kontakt. Ved herpes kan man få sår og blemmer som klør og svir. Andre får i likhet md klamydia ingen symptomer og smitter andre uten at de selv er klar over at de har viruset.

Hiv er en annen virusinfeksjon som kan smitte under samleie. Hiv-viruset angriper og ødelegger immunforsvaret. Ettersom det egentlig er immunforsvarets oppgave å drepe virus blir det derfor umulig å kvitte seg med hiv-viruset ettersom immunforsvaret er ødelagt. Viruset vil gradvis svekke immunforsvaret gjennom flere år og det vil etter hvert kollapse og utvikle AIDS. Man vil da får sykdommer som mennesker med friskt immunforsvar ikke hadde fått og man vil slite med å overleve mange enkle virussykdommer. Hiv kan også smitte gjennom blod. Mange som tar narkotiske stoffer med sprøyte utvikler derfor ofte hiv ettersom de kanskje deler sprøyter.

hiv.jpg

Det finnes to ulike måter å holde seg unna seksuelt overførbare sykdommer. Den aller sikreste metoden å unngå seksuelt overførbare sykdommer er rett og slett å holde seg unna seksuelt kontakt med andre mennesker. Den andre metoden er prevensjonsmidler. Prevensjonsmidler hovedsakelig til for å beskytte mot graviditet, men også noen av midlene kan forhindre seksuelt overførbare sykdommer. Det prevensjonsmidlet som er mest sikkert mot kjønnssykdommer er kondom. Femidom skal også være ganske sikkert. Mer om prevensjonsmidler kan der lese her: https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2017/05/08/prevensjonsmidler-2/

sos

Som en konklusjon er seksuelt overførbare sykdommer eller kjønnssykdommer er sykdommer som smitter under seksuell kontakt. Kjønnssykdommer er infeksjoner som kommer som forårsakes av at mikroorganismer som virus, bakterier også videre trenges inn i kroppen og danner betennelser og/eller annen type sykdom. De kan være veldig ubehagelige og de kan ha alvorlige konsekvenser. Når man får en kjønnssykdom er det viktig at man går til lege og får veiledning videre for hva man skal gjøre. Det er også veldig viktig at man informerer potensielle sexpartnere slik at man ikke smitter andre. Hvis man ikke ønsker å bli smittet er det viktig at man beskytter seg med prevensjonsmidler.

Kilder

http://www.lommelegen.no/artikkel/urinveisinfeksjon-årsak-symptomer-og-behandling

https://www.ung.no/Sex/kjonnssykdommer/1921_Oversikt_over_kjønnssykdommer.html

Trigger 10, kapittel 7.2 s. 293-307

  • Lisa

 

Advertisements

Prevensjonsmidler

Prevensjonsmidler er viktig for å beskytte seg under sex. Om man vil beskytte seg mot befruktning eller mot seksuelt overførbare sykdommer, er prevensjonsmidler det man må bruke. Det finnes mange forskjellige prevensjonsmidler og man må selv velge hva som passer best for en selv. De har alle forskjellige fordeler og ulemper. I dette blogginnlegget skal jeg skrive om de forskjellige prevensjonsmidlene, fordeler og ulemper, hva slags funksjon de har, og hvordan man bruker de.

prevensjonsmidler

Kondom er et av de vanligste prevensjonsmidlene vi har. Det er et trygt prevensjonsmiddel hvis det brukes riktig, og det gir god beskyttelse for både seksuelt overførbare sykdommer og graviditet. Kondom er en tynn hylse av gummi som hindrer sæden i å komme ut i skjeden under samleie. Kondomet rulles på penis når den er stiv og beholdes på under hele samleiet. En ulempe med kondomer er at de kan sprekke underveis, og da mister de mye av sin funksjon. For å forhindre dette er det viktig at man påfører kondomet riktig. Når man tar på et kondom er det viktig å klemme på tuppen slik at det ikke kommer en liten boble med luft øverst i kondomet. Hvis man får en liten luftboble, er det større sjanse for at den sprekker under samleiet. Kondom er et veldig godt prevensjonsmiddel hvis man ikke har sex så ofte ettersom det ikke påvirker hormonbalansen i kroppen.

k

P-piller er et annet prevensjonsmiddel som brukes av mange. P-pillene inneholder hormonene østrogen og gestagen som hindrer egget fra å løsne fra eggstokken. De gjør også at slimet i livmorsåpningen blir seigt slik at sædceller ikke kommer seg inn til livmoren. Innsiden av livmoren er også påvirket slik at det skal mye til for at et egg skal feste seg. Ettersom p-pillene påvirker og beskytter på 3 forskjellige måter, er det et veldig trygt prevensjonsmiddel. Mange jenter bruker derfor p-piller av den grunn. P-piller kan også brukes som et slags middel for å kontrollere menssyklusen. Men p-pillene har også noen bivirkninger. Noen av de bivirkningene er kvalme, hodepiner, forstyrrelse av mens, ømme bryster osv. Noen opplever også å ha en slags allergi mot p-pillene eller at man reagerer på andre måter som gjør at man ikke kan fortsette på pillene. Dette vil leger, helsesøstre og jordmødre fortelle mer om hvis man ønsker å starte på pillene. Man vil også bli informert om hvordan de skal brukes riktig for at de skal fungere som man vil. En positiv side ved p-piller er at de er veldig lette å få tak og at de er tilgjengelige for alle uansett alder. P-plaster fungerer på samme måte som p-piller bortsett fra at det er et plaster man setter på huden. Dette plasteret sitter en uke om gangen, i tre uker før man tar en uke uten. Hormonene sitter i limet på plasteret som vil trekke inn i kroppen. Disse hormonene har samme hensikt og bivirkningene som i p-pillene. P-piller og p-plaster beskytter ikke mot seksuelt overførbare sykdommer

p

p-plaster

Prevensjonsmetoder som ikke er like sikre som p-piller/plaster og kondom er sikre perioder og å såkalt hoppe av i svingen. Folk tror at den eneste perioden man kan bli gravid er under eggløsning eller midt i mellom to menstruasjoner. Dette er feil fordi det finnes ingen helt sikre perioder ettersom eggløsningen kan komme når som helst under syklusen. Mange tror også at det er trygt å avbryte samleiet rett før utløsning. Mange kaller dette for å hoppe av i svingen og tror det er trygt ettersom de tror sæd bare kommer ut under utløsning. Sannheten er at sæd kommer ut av penis også før utløsning og man er derfor ikke trygg ved å ta den metoden i bruk. Såkalte sikre perioder og å hoppe av i svingen er derfor ikke trygge prevensjonsmidler på noen slag måte.

P-piller, p-plaster og kondomer er prevensjonsmidler som mange tar i bruk i dag. Et prevensjonsmiddel som ble veldig mye brukt før, men som på en måte har blitt litt erstattet i senere tid er pessar. Pessar er en tynn gummiskål som plasseres foran livmorsåpningen. Når den plasseres riktig vil den hindre sæd i å komme inn i livmoren under samleie. Pessar finnes i ulike størrelser og man må til lege eller jordmor for å måle hvilken størrelse man selv trenger. Under denne undersøkelsen vil man også bli forklart hvordan det brukes riktig slik at man får fullt utnytte av det som et prevensjonsmiddel. Pessar er i utgangspunktet et veldig billig prevensjonsmiddel. Det må derimot alltid brukes sammen pessarkrem som er sæddrepende krem, og denne kremen er dyrere. Fordeler ved pessar er at det i likhet med kondomer ikke har noen spesielle bivirkninger. Det vil ikke påvirke hormonbalansen og det er et sikkert middel hvis de brukes riktig. En ulempe ved pessar er derimot at det krever mye motivasjon og forberedelse før samleie. Det er mer tungvint å bruke enn mange av de andre prevensjonsmidlene som gjør at mange kanskje blir sløve og ikke bruker det helt riktig. Hvis det ikke benyttes riktig blir det fort et veldig lite sikkert prevensjonsmiddel.

pessar

På bildet under kan man se en statestikk for hvor sikre de forskjellige prevensjonsmidlene og metodene er. generellbruk går ut på hvor mange som har tatt metoden i bruk generelt, mens korrekt bruk er hvor mange av de som har benyttet metoden riktig. vi kan se på denne statestikken at sikre perioder og å avbrute samleiet rett før utløsning ikke er veldig sikre metoder innen prevensjon i forhold til f.eks kondom og p-piller. vi kan også se at pessaret egentlig ikke er å veldig sikkert i forhold til prevensjonsmidlene som i det siste har erstattet det.

Det finnes utrolig mange forskjellige prevensjonsmidler som fungerer på forskjellige måter. De har forskjellige fordeler og ulemper, og alle må selv bestemme hva som passer best for en selv. Vi har prevensjonsmidler som inneholder hormoner som p-piller og p-plaster, og hormonfrie prevensjonsmidler som kondom og pessar. De har forskjellige virkninger på kroppen og det er individuelt hva som funker og passer best for en selv.

https://helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/p-piller/begynne-med-p-piller

 

 

  • Lisa

Prevensjonsmidler – Benjamin

I dette blogginnlegget skal jeg snakke om prevensjonsmidler. Hva som er fordeler og ulemper med prevensjonsmidler. Funksjonen og bruken til prevensjonsmidler. Til slutt skal jeg lage en statistikk.

Det finnes mange forskjellige prevensjonsmidler som kondomer, P-piller, Femidom og p-plaster, p-ring, Minipiller, p-stav, p-sprøyte. Det finnes flere prevensjonsmidler, men disse er noen av de prevensjonsmidlene som er brukt oftest.

Kondomer

Kondom er et bra prevensjonsmiddel som jenter også kan skaffe seg. Det består av tynn av gummi som rulles på penisen. Gummien hindrer sæden i å komme ut i skjeden. Det er viktig at kondomet brukes under hele samleiet, og at forhuden trekkes tilbake før det rulles på. Foran på de fleste kondomer er det en liten tupp som er beregnet på sæden. Det er viktig å klemme kondomet sammen i tuppen før man ruller det på, slik at det ikke blir en luftblære foran, for da øker risikoen for at kondomet sprekker under samleiet. Fordi penis raskt blir slapp etter utløsning, må man ikke vente for lenge før penis trekkes ut av skjeden. Samtidig griper man fast rundt kondomet, slik at det følger med ut. Det er flere grunder til at kondomet skal sitte på under hele samleiet. For det første er det bare da det beskytter mot sykdom. Dessuten kan det skilles ut sædceller fra urinrøret før mannen har utløsning. Videre sitter kondomet bedre på når penis er tørr. Ved nytt samleie må man alltid bruke nytt kondom. Hvis man bruker kondomet riktig, gir det god beskyttelse mot graviditet.

Femidom

Femidon er en liten plastpose med en ring i hver ende. Det blir også kalt et “kondom” for kvinner fordi det virker på en lignende måte. I den ene enden er posen tett, og denne enden plasseres innerst i skjeden før samleie. I den andre enden er det en ring som skal henge utenfor skjedeåpningen. En stor fordel med femidom er at det ved riktig bruk gir like god beskyttelse mot kjønnsykdommer som kondom.

P-Piller

P-piller inneholder de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og gestagen. De hindrer egget i å løsne fra eggstokken. Dermed blir det ikke noe egg som kan befruktes. Samtidig blir slimet i livmoråpningen seigt, slik at det er vanskelig for sædceller å trenge igjennom. Pillene påvirker også innsiden av livmoren, slik at det er vanskelig for et egg å feste seg der. P-piller er blant de sikreste prevensjonsmidlene man kan bruke, og de fleste unge jenter kan bruke slike piller. Men hvis man har høyt blodtrykk eller familiemedlemmer med hjerte-karsykdom, bør man diskutere nærmere med lege om man bør ta p-piller. Helsesøster og jordmor kan også skrive ut resept på p-piller. Det er ikke nødvendig med underlivsundersøkelse før man får p-piller. Det er heller ingen aldersgrense for når man kan få resept på denne typen prevensjon. Den som skriver ut resept på pillene, forteller også hvordan de skal brukes og hva som kan være bivirkninger.

P-ring

Ringen settes inn i skjeden hvor den skiller ut de samme hormonene som finnes i p-piller. Men fordi den virker lokalt, tilfører den kroppen mye lavere doser av disse hormonene enn det p-piller gjør. Derfor gir den også færre bivirkninger. Man setter selv ringen inn i skjeden, og der kan den sitte i tre uker. Deretter har man et opphold på en uke hvor man har en blødning, før en ny ring settes inn. Den kan brukes av nesten alle unge jenter og fås ved å kontakte lege for å få en resept.

P-plaster

P-plasteret virker også som p-piller og er like sikkert hvis det blir brukt riktig. Hormonene finnes i limet på plasteret og trekker sakte inn i kroppen gjennom huden. Hvert plaster skal sitte på i en uke om gangen. Etter tre uker har man så en uke uten plaster. Plasteret har omtrent de samme bivirkningene som p-piller.

Her er en statistikk over bruken av prevensjonsmidler:

Statistikk

 

– Benjamin

 

Fossile brensler

Verden i dag er ekstremt avhengig av olje, kull og gass, fordi vi er så avhengige av strøm. Forbrenning av kull, olje og gass utgjør 65% av verdens strømproduksjon. Dette er da en ikke-fornybar måte å produsere strøm, fordi olje, kull og gass er ikke-fornybare ressurser. Fossile brensler er ikke energikilder, men energibærere fordi de blir laget av solenergi fordi det var solenergi som ved begynnelsen av ga energi til plantene og dyrene som senere ble til olje, gass og kull. Kull, olje og gass er de mest brukte energibærerne i verden, og det er fordi vi bruker det til oppvarming, matlaging, transport og produksjon av strøm. I dette blogginnlegget skal jeg skrive generelt om disse fossile brenslene.

Generelt om fossilt brensel

Fossilt brensel er den mest brukte energibæreren i verden, fordi de gir så mye energi og fordi den er veldig lett å lagre. Og derfor passer fossilt brensel godt til å være drivstoff. Nedenfor ser du ett sektordiagram som viser hvilke kilder vi bruker til energiutnyttelse på verdensbasis. Tallene er oppgitt i prosent, og jeg fikk dem fra:

http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

Men jeg har selv laget sektordiagram på Excel.

Skjermbilde-neturfag

Sektordiagrammet nedenfor viser verdens energikilder i 2006. denne fant jeg på: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-9-2008-2009-/id541684/sec3, og jeg mente det var en trygg kilde fordi det var fra regjeringen sin offisielle side.

sektordiagram

Videre skal jeg fortelle litt generelt om olje, gass og kull og deretter skal jeg fordype meg i temaet olje.

Olje og gass

Selv om kull olje og gass produseres om og om igjen, tar det flere titalls millioner år å produsere, fordi olje og gass stammer fra døde planter og dyr som bodde i havet, som i løpet av mange år ble gravd lenger og lenger ned i havbunnen sammen med slam, sand og leire. Ved hjelp av mye trykk og høy varme oppstår det olje og gass mellom sand- og leirkornene. Selv om olje og gass produseres om igjen og om igjen, er det ikke en fornybar energibærer fordi vi bruker det opp fortere enn det produseres.

olje

http://taf-plast-jonathan.blogspot.no/2011/12/dannelse-av-olje-og-gass.html

Kull

Kullet som vi utvinner i dag ble dannet av planterester på land i områder der det var skog for rundt 300 millioner år siden. Prosessen med å lage kull og prosessen med å lage olje er veldig lik prosessen med å lage olje, men kull oppstår på landområder og ikke i havområder sånn som olje og gass gjør. Kull blir dannet av døde trær. Når trærne dør, blir de begravet og i mange sumpområder, blir disse trærne som blir brutt ned, til torv. Når torven er blitt ett tykt lag, som er blitt dypt begravet, blir det sakte omgjort til kull. I de områdene man kan finne kull i dag, var det tett skog i, i mange tusen år. For at ett 5 meter tykt lag med kull skal bli dannet, må det være ett 50 meter tykt lag med torv. Ett eksempel på et sted der vi har funnet mye kull i Norge, er på Svalbard. Det er fordi det, for millioner år siden, var nesten tropiske temperaturer, sånn at det var mulig for skog å vokse der.

Olje

Olje er som sagt en ikke-fornybar energibærer, fordi vi bruker opp oljen fortere enn den produseres på nytt. Olje er hydrokarboner, og her er ett blogginnlegg om hydrokarboner:

https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2017/01/20/hydrokarboner-2/

Olje er ett hydrokarbon som heter oktan. Som består av 8 karbonatomer og 18 hydrogenatomer. Strukturformelen til oktan ser slik ut:

oktan.png

Hydrokarboner er veldig spesielt fordi det gir mye energi fordi det inneholder veldig mange hydrogenatomer.

Når vi er inne på hydrokarboner, er det ikke bare olje som har en base i dette. Om man legger til en hydroksylgruppe til et hydrokarbon, får man et alkohol. Her er linken til et blogginnlegg om alkoholer:

https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2017/02/03/forsok-med-alkoholer-2/

Det at vi fant olje, gjorde at Norge ble ett av de rikeste landene i verden, men hvordan oppstår olje?

Det er flere ting som skal være på plass for at olje skal kunne bli dannet. Før man begynner å grave etter olje, er det viktig å undersøke det området man tenker man kan finne olje i. For at olje skal oppstå må det være en kildebergart hvor oljen blir dannet, i tillegg må oljen være i ett reservoar, grunnen til det er at det er her oljen oppholder seg. I tillegg må det være en tett takbergart som holder oljen stengt inne i reservoaret. Dette må de som skal bore etter oljen forsikre seg om før de begynner å bore, fordi det er en veldig kostbar og dyr prosess.

Hovedtrekkene under boreprosessen etter råolje består av:

  1. En lang borestreng (flere tusen meter), som består av 10 meters lange deler, som må settes på etter hvert i boreprosessen.
  2. En borekrone i enden av borestrengen, som trenger seg gjennom lagene i havbunnen. (blir lett slitt og må derfor byttes ut, noe som fører til at hele borestrengen må opp igjen)
  3. Stålrør som man setter i hullet man har boret for at det ikke skal rase sammen. (forsegle “veggene”)
  4.  Ventiler på ulike nivåer i brønnen for å kunne regulere oljestrømmen.
  5. Til slutt, skyte hull på veggene i stålrøret sånn at oljen strømmer ut av reservoaret.

Hva gjør man med råoljen?

Når man henter opp råoljen kommer det både gass og olje opp, men man kan skille dem fordi det er forskjellige mengder karbonatomer i de forskjellige hydrokarbonene. Siden det er ett veldig høyt trykk under bakken, er alle karbonatomene i flytende form der nede. Men når råoljen blir pumpet opp, blir forbindelsene med 5 eller færre karbonatomer til gassform. Når man videre skal skille ut/raffinere oljen og gassen bruker man det faktum at de forskjellige stoffene koker og kondenserer ved forskjellige temperaturer. Man varmer først opp stoffene til 400 grader. Da vil de fleste forbindelsene fordampe, deretter føres dampen inn i et destillasjonstårnraffinering

http://www.bitbok.no/kjemiprosess/boka/1-prosesser/eksempler-pa-industrielle-prosesser/

For å videre skille de ulike stoffene ut av dampen, senker man gradvis temperaturen, og stoffene vil deretter samle seg hver for seg. Ved hjelp av denne prosessen skiller man ut stoffer, som illustrert på bildet ovenfor.

Hva bruker vi fossilt brensel til?

  1. Vi i Norge selger mye olje til resten av verden, derav får vi våre gode inntekter.
  2. Energibærer (drivstoff og elektrisitet)
  3. Andre land kan bruke det til oppvarming osv.

Fordeler og ulemper med fossile brensler

Fordeler

  • Fungerer bra som drivstoff og til oppvarming
  • Inneholder mye energi
  • Norge tjener mye penger på oljen
  • Lett å utvinne
  • Kull = lett å finne

Ulemper

  • Stort Co2 utslipp når energi dannes
  • Ikke fornybart (vi kommer til å bruke det opp)

Hvordan dannes elektrisk energi fra fossile brensler?

For å danne elektrisitet, bruker man fossilt brensel som varmekilde som blir varmet opp. Varmen fordamper vann, og det fordampede vannet driver en dampturbin. Turbinen genererer deretter elektrisk strøm.

Hvorfor har vi olje i Norge?

Som tidligere nevnt, oppstår olje i havområder der det er lite tilførsel av oksygen når mye dødt organisk materiale blir bevart i slam og leire, og dette skjedde i Norge for ca. 150 millioner år siden, nemlig i slutten av juratiden.

juratiden.png

I Juratiden splittet også Pangea opp, og i dette blogginnlegget kan du lese mer om Pangea og konsekvenser for at Pangea splittet opp.

pangea

https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2016/09/07/pangea/

Olje er en energibærer

Man tenker gjerne at olje er en energikilde, men det er feil. Grunnen til dette er at den virkelige energikilden er sol. Dette forekommer gjennom at sola gir energi til plantene, dyrene spiser plantene, også spiser andre dyr de dyrene. Så dør dyrene og blir gjennom høyt press fra leire og slam, som etter millioner av år blir til olje. En annen energibærer som kan være fornybar, i motsetning til olje, er hydrogen. Her er ett blogginnlegg om hydrogen som energibærer.

https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2016/10/26/hydrogen-som-energibaerer/

Når sand og leire blir presset sammen, oppstår det også ulike bergarter. I blogginnlegget nedenfor kan du lese mer om bergartene innenfor hovedgruppen metamorfe bergarter, altså omdannete bergarter som har oppstått gjennom at flere typer stein blir presset sammen og danner en ny type stein. Dette skjer i likhet med prosessen med å skape olje, gass og kull, gjennom høyt trykk eller varme. I tillegg kan du lese om den metamorfe bergarten kvartsitt.

https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2016/09/22/kvartsitt/

Sammenhengen mellom fossilt brensel og drivhuseffekten?

Først og fremst, går drivhuseffekten ut på at når atmosfæren blir full  av drivhusgasser, vil ikke solstrålene som kommer inn til jorda, komme ut igjen. Det fører til at det blir varmere på jorda enn det ville ha vært uten atmosfæren. Gassene som blir sluppet ut fungerer som vegene i ett drivhus, og kalles derfor drivhusgasser. Den effekten de pålegger jorda kalles da drivhuseffekten. Om det ikke hadde vært noen drivhusgasser, ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært -18 grader, mens nå som vi har drivhusgasser, den 15 grader.

drivhuseffekten

Måten fossilt brensel kan henge sammen med drivhuseffekten på, er gjennom menneske-forsterket drivhuseffekt. Det vil si at våre utslipp påvirker drivhuseffekten gjerne til det negative. Klimaet har alltid vært i forandring, og det ser vi eksempler på gjennom flere istider og andre varmere perioder. Mange tror at den situasjonen vi har i dag kun er ett resultat av at klimaet forandrer seg igjen, men forskere har funnet ut at vi mennesker har en stor påvirkning på klimaets forandringer. Mange av verdens forskere mener at dette hovedsaklig skyldes det økende bruket av olje, gass og kull de siste 200 årene. Det er her fossile brensler kommer inn i bildet.

Når man brenner fossilt brensel for å skape elektrisitet eller varme, slipper vi ut karbondioksid og vann. Deretter går det meste av karbondioksiden ut i atmosfæren. Karbondioksid fungerer da som en drivhusgass. Når vi begynte med å bruke fossile brensler som energibærer, ble det mer karbondioksid i atmosfæren med 35%. Dette har da ført til at temperaturen på jorda har økt.

Vi har også enda verre drivhusgasser enn karbondioksid, som for eksempel metan, som tar opp 25 ganger mer varmestråling enn karbondioksid. Metan kan også komme fra utnytting av fossile brensler, fordi det kommer fra transport, husholdningsavfall og fabrikker. Blant annet, slipper olje-industrien ut mye metan, men mange steder brennes denne gassen opp og det omgjøres til vann og karbondioksid, dermed blir drivhuseffekten mindre, gjennom at karbondioksid ikke gjør en like stor forskjell på klimaet som metan.

Det som kommer til å skje med jorda om drivhuseffekten blir verre, er at mye av isen på jorda kommer til å smelte, noe som fører til mange utfordringer for dyrene som er avhengig av denne isen. I tillegg kan ett høyere vannivå føre til at store landområder blir lagt under vann. Det kommer også til å føre til veldig mye regn, på grunn av at regn oppstår av at vann fordamper, så når temperaturene på jorda øker, og det blir mer vann på jorda, noe som til slutt vil resultere i mye mer regn, som kan få store konsekvenser, som flom i tillegg kan det føre til tørke i flere områder der det er hav.

Her kan du se ett søylediagram, fra Globalis 2013,  som viser hvor mye CO2-utslipp hver innbygger har i gjennomsnitt i forskjellige land. Her kan vi se at Norge ligger ganske høyt på lista, og jeg vil tro det er på grunn av vårt høye forbruk og utnytting av fossile brensler.

antall co2 utslipp per innbygger

Kilder

I denne teksten har jeg tatt utgangspunkt i naturfagsboka som vi bruker på skolen. Trigger. Grunnen til at jeg valgte å skrie ut i fra den, var fordi jeg mener det er en veldig god og troverdig kilde, siden vi bruker den på skolen. I tillegg hadde boka mye relevant informasjon i forhold til temaet. Jeg har også brukt globalis til å se på enkelte statistikker, og jeg ser på globalis som en veldig troverdig kilde fordi den er skrevet av FN. I tillegg har jeg hentet informasjon om fossilt brensel fra kunnskapsfilm.no (link nedenfor) fordi i den filmen var det veldig mye relevant informasjon om fossilt brensel.

Kildeliste:

Trigger 10

http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

http://www.globalis.no/Statistikk/CO2-utslipp-per-innb

http://www.bitbok.no/kjemiprosess/boka/1-prosesser/eksempler-pa-industrielle-prosesser/

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-9-2008-2009-/id541684/sec3

Ønsker du å lære mer om fossile brensler kan du se på denne filmen:

http://kunnskapsfilm.no/video/fossile-brensler/

I denne teksten håper jeg du har lært en del om fossile brensler, spesielt olje. Kort sagt stammer fossile brensler fra planter, dyr og plankton, begravd i tjukke lag under jorda eller havbunnen. Kull blir dannet på landjorden, mens olje og gass blir dannet på havbunnen. Man kan også trekke sammenhenger mellom fossile brensler og blant annet hydrokarboner, Pangea og hydrogen som energibærer.

  • Emma

Fossile brensler

Olje, gass og kull er viktige kilder til energi. Disse kildene utgjør store mengder av energien vi bruker på jorden og vi er veldig avhengig av dem. Når vi brenner kull, olje og gass blir energien frigjort og vi kan bruke den til å f.eks. lage strøm eller bruke som drivstoff i maskiner. Olje, gass og kull har fellesbetegnelsen fossile brensler. I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om fossile brensler, hvordan vi får tak i det og hvordan vi bruker det.

fossilt brennstoff5

Omtrent 65% av strømproduksjonen i verden lages ved forbrenning av olje gass og kull. Hele verden er avhengig av energi og fossile brensler har lenge vært en av de største kildene til dette. I Norge har det blitt funnet mye av råstoff som olje og gass. Mye olje er utvunnet i det norske hav og dette er noe landet har tjent mye på.

sektordiagram

Råstoffene olje, gass og kull kommer fra organismer som levde for mange millioner år siden. Disse organismene pleide å hente energi fra sola, som gjorde at de kunne vokste og leve. Denne solenergien ble lagret i organismene i kjemiske forbindelser. Disse organismene har etter millioner av år utviklet seg til råstoff. Når vi brenner disse råstoffene bruker vi solenergien som har vært lagret. Vi kan derfor si at fossile brennstoff er energibærere.

I følge Snl.no er en energibærer betegnelsen på materialer som i en kjemisk reaksjon frigjør energi til bruk et annet sted eller på et senere tidspunkt. Fossilt brensel er en energibærer ettersom energien ikke dannes der, men lagres. Råstoffene lagrer solenergi over mange år før energien blir frigjort under forbrenningen av stoffene. En annen energibærer som kommer til å bli viktig i fremtiden er hydrogen. Ettersom fossile brensler slipper ut klimagasser under forbrenningen og er veldig dårlig for miljøet, er vi nødt til å finne en løsning som kan erstatte det. En av de potensielle løsningene er hydrogen. Hydrogen vil være et mer miljøvennlig energialternativ enn fossilt brensel. Du kan lese mer om hydrogen som energibærer her https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2016/10/26/hydrogen-som-energibaerer/.

Olje dannes sakte, men sikkert hele tiden. Olje kommer fra organismer som dyr og planter, som tidligere levde i havet. Når organismene dør råtner de og blir bevart i slam og leire. Etter hvert som tiden går, blir lagene begravd lenger ned og blir omgjort til leirstein. Denne leirsteinen blir kalt kildebergart, og i den begravde kildebergarten øker temperaturen med 30 C˚ for hver kilometer kildebergarten blir begravd. Samtidig som temperaturen øker, øker også trykket. Varmen og trykker gjør så olje og gass blir dannet i sand- og leirelagene. Denne prosessen tar millioner av år. Ettersom oljen og gassen er lettere enn vannet flyter det rundt. Noe av det flyter til overflaten, mens resten blir fanget i reservoarbergarter av tette lag som det ikke kan flyte gjennom. I disse reservoarbergartene kan vi finne og utvinne oljen og gassen.

olje

Kull er omdannet planterester som ble begravd for mange millioner år siden. På store skogområder for rundt 300 millioner år siden ble døde trær delvis begravd. Noe av trærne ble ikke brutt helt ned og ble til torv. Laget med torv var tykt og i likhet med leirelagene under vann ble torvet begravd lenger og lenger ned. Underveis som lagene blir begravd lenger ned blir de også utsatt for trykk. Torvet blir da omdannet til kull. Denne prosessen er relativt lik som dannelsen av råolje og gass. Ettersom kull er omdannet planterester som trær, er det logisk at det tidligere har vært store skogområder der vi i dag finner mye kull. For å danne et 5 meter tykt lag med kull må det ha vært et 50 meter tykt lag med torv. For få så mye torv må det ha vært ha vært skog i området i minst 40 000 år.

Kull har vært brukt som en kilde til energi siden 1600-tallet. Kullet ble på den tiden hentet ut av kullgruvene og fraktet inn til byene. Etter den industrielle revolusjonen på 1800-tallet ble kull tatt mer i bruk enn tidligere. Det krevdes mer kull for å dekke behovet møller og dampmaskiner hadde på energi. Etter dette har behovet og forbruket økt og kull er i dag en av våre viktigste kilder til energi i verden. Kilder er litt uenige om hvor stor del av verdens energiproduksjon som stammer fra kull, men ut ifra hva de fleste sier er det rundt 30-40%. Kullet brukes til direkte oppvarming og til å danne elektrisitet i varmekraftverk.

Som en kilde til energiproduksjon har kull mange gode og dårlige sider. Kull er rimelig å utvinne og vi har store kullreserver på jorden. Kull er det fossile brenselet vi har flest reserver av. I følge energisenteret har vi nok reserver av kull til å holde i 200-300 år til. En positiv side med kull er derfor at det er rimelig og lett å utvinne. Men kull er ikke en fornybar energikilde. Det vil si at den ikke omdanner energien slik at energien kan brukes om igjen. Kilden vil bli brukt opp ettersom vi bruker det fossile brenselet fortere enn det dannes nytt.

Her i Norge bruker vi egentlig bare fossilt brensel som drivstoff. I resten av verden blir det fossile brenselet derimot brukt til oppvarming og lignende. Halvparten av verdens elektrisitet kommer fra kullkraftverk og dette skader mye på miljøet. Forbrenningen av fossilt brensel har store utslipp av CO2 og andre klimagasser. CO2 er en såkalt drivhusgass som gjør at færre stråler fra sola slippes ut av atmosfæren, som igjen gjør at temperaturen på jorden øker. Temperaturøkningen fører til tørke, flom og andre naturkatastrofer som skader jorden drastisk. Dette er en av årsakene til at vi er nødt til å finne en ny og mer miljøvennlig måte å dekke vårt energibehov på.

fossiltbrennstoff 3

Hydrokarboner er kull, olje og gass. Dette vil si at fossilt brensel er hydrokarboner. Hydrokarboner er organiske forbindelser som bare består av hydrogen- og karbonatomer. De er brennbare og avgir energi når de brenner. Om stoffet er i fast form, flytene form eller gassform bestemmes av antall C-atomer i forbindelsen. Om forbindelsen har 1-4 C-atomer er stoffet i gass form, 5-17 C-atomer er i flytende for, og hvis forbindelsen har 18 eller flere C-atomer er stoffet i fast form. Hydrokarboner kan du lese mer om her https://matteognaturfagsbloggen.wordpress.com/2017/02/15/hydrokarboner-3/

Som en oppsummering er fossile brensler en felles betegnelse på olje, kull og gass. Dette er stoffer som frigir energi når de brenner. Fossilt brensel brukes til blant annet å danne elektrisitet og som drivstoff. Omtrent 65% av verdens strømproduksjon kommer fra forbrenning av fossilt brennstoff og vi bruker ekstreme mengder. Fossilt brennstoff dannes over veldig lang tid og det er derfor usikkert hvor lenge lageret med fossilt brensel rekker. Under forbrenningen av fossile brensler kommer det også utslipp av såkalte klimagasser som påvirker drivhuseffekten og miljøutviklingen. Det er derfor viktig at vi mennesker finner en alternativ energikilde.

 

Kilder

https://snl.no/fossilt_brensel

https://snl.no/energib%C3%A6rer

http://eis.no/energikilder/kull/

Trigger 10, svart gull s. 208- 240

  • Lisa

Prevensjonsmidler

Gode prevensjonsmidler, har kommet i de siste årene, fordi vi nå har mye informasjon om hvordan barn blir unnfanget. Hvilke prevensjonsmidler man bør bruke, kommer an på forskjellige faktorer. Vi har prevensjonsmidler med hormoner og prevensjonsmiddel gjennom mekaniske hindringer.

 

Hva slags prevensjonsmiddel man burde bruke kommer an på hvor ofte man har samleie og hvem man har samleie med. Hvis man for eksempel ikke er i ett fast forhold burde man bruke prevensjon som beskytter mot kjønnssykdommer (seksuelt overførbare sykdommer) som for eksempel kondom. I tillegg er det greit å bruke kondom hvis man ikke har samleie så ofte, fordi da slipper man å for eksempel ta p-piller hver dag, fordi p-pillen påvirker hormonbalansen i kroppen. Det vil derfor være enklere å bruke kondom fordi den ikke gir slike bivirkninger.

 

Kondom

Kondom er en tynn hylse av gummi som påføres penis når den er stiv. Gummiens funksjon, er å stoppe sæden, så den ikke kommer inn i skjeden. Man må bruke kondomet under hele samleiet, både fordi det forhindrer sykdom og fordi sædcellene skilles fra urinrøret før mannen har utløsning. Foran på kondomet er det en liten tupp som er til for at sæden skal komme dit. Man må derfor, ved å klemme sammen tuppen av kondomet før og mens man setter den på, forhindre at det kommer en luftboble foran, fordi da kan kondomet sprekke.

iStock_kondomer.jpg

Fordeler med kondom

  • Forhindrer sykdommer
  • Forhindrer sæden i å komme inn i skjeden

Ulemper med kondom

  • Kan sprekke

 

P-piller

Inni p-piller er det to kvinnelige kjønnshormoner, østrogen og gestagen. Det er forskjellige typer p-piller. De kommer gjerne på et brett. Man skal ta p-piller hver dag i tre uker, for så å ha en uke uten, så man kan ha menstruasjon/pause fra p-pillene. På noen brett er det såkalte sukkerpiller, som ikke har noen funksjon, men som gjør slik at du vet når du skal begynne på p-piller igjen og slik at du ikke glemmer å ta pillene. Man tar pilla ut av brettet putter den i munnen og svelger den med vann.

P-piller

 

Fordeler med P-piller

  • Hindrer egget fra å løsne fra eggstokken
  • Slimet i livmoren blir seigt-vanskelig for sædceller å trenge igjennom
  • Blant de sikreste prevensjonsmidlene
  • Ingen aldersgrense

Ulemper med P-piller

  • Beskytter ikke mot kjønnssykdommer
  • Kan få blodpropp om man har høyt blodtrykk
  • kvalme
  • hodepine
  • forstyrrelse av mens
  • ømme bryster

 

Femidom

Femidom er en slags kvinnelig kondom, som har to ringer, den ene siden er tett, og denne siden setter man inn i skjeden. Den andre siden skal henge ut av skjedeåpningen.

Fordeler med femidom

  • Fungerer på samme måte som kondom

 

Spiral

Formen på spiralen er slik at egget fysisk ikke kan feste seg i livmoren. Man setter den inn hvert femte år, og den blir satt inn av leger. Spiralen er laget av plast og det fins to forskjellige typer, der den ene skiller ut kobber, mens den andre skiller ut hormonet gestagen. Den som skiller ut gestagen kan gjøre sånn at man får mindre blødninger og smerter, mens den som skiller ut kobber kan gi økte blødninger.

spiral.jpg

Fordeler med spiral

  • Få bivirkninger
  • Hormonene virker lokalt
  • Mindre hormoner
  • Virker i opptil 5 år

Ulemper

  • Kan gjøre vondt å feste og fjerne
  • Ikke beskyttelse mot kjønnssykdommer
  • Unge jenter kan ha for liten livmor for spiral

P-ring

P-ringen settes inn i skjeden og fungerer på samme måte som p-piller, altså den skiller ut de samme hormonene. Men grunnet at man setter den direkte inn i skjeden, trenger den ikke å bruke like mange hormoner som p-piller gjør med å skille ut hormonene. Den brukes i tre uker av gangen, så tar man den ut for å ha menstruasjon. På grunn av den reduserte dosen hormoner som er i en p-ring i forhold til p-piller, blir det også færre bivirkninger.

 

Fordeler

  • Bruker færre hormoner
  • Funker like bra som p-piller
  • Få bivirkninger pga at det sitter lokalt
  • Setter den inn selv, slipper å gå til lege for å få satt den inn
  • Kan brukes av de fleste unge jenter

Ulemper

  • Beskytter ikke mot kjønnssykdommer

 

 

Dårlige prevensjonsmidler

Det er mange andre metoder som blir sett på som gode prevensjonsmidler. For eksempel å ikke ha samleie når kvinnen har eggløsning (ca midt mellom to menstruasjoner) dette er ikke trygt fordi man vet ikke helt sikkert når en kvinne får eggløsning. Andre bruker avbrutt samleie som prevensjonsmiddel, det vil si at de avbryter samleiet før utløsningen. Men dette er ikke trygt fordi det kan komme sæd ut av penis før han får utløsning.

 

Nødprevensjon

Nødprevensjon kommer i form av en angrepille, som man kan ta om prevensjonen sviktet eller om man har valgt å ikke bruke prevensjon. En slik pille virker på en måte på samme måte som p-piller, men har mye større doser av hormoner, og gjør sånn at eggløsningen blir forsinket og forstyrrer livmorens slimhinne så egget ikke klarer å feste seg. For at dette skal fungere, må piller bli tatt innen 72 timer etter samleie. Men selv om denne pillen blir tatt innenfor disse 72 timene, er det ikke sikkert at den funker, så etter ett par uker bør man oppsøke lege, slik at man unngår å havne i en slik situasjon senere.

statistikk prevensjonsmidler

http://tidsskriftet.no/2007/11/originalartikkel/prevensjonsbruken-i-norge-i-2005

I dette blogginnlegget har jeg kun brukt naturfagsboka, men også den kilden som står ovenfor for å finne statistikk på hvem som bruker hvilke prevensjonsmidler.

 

Det finnes veldig mange forskjellige prevensjonsmidler som fungerer på forskjellige måter og som har både fordeler og ulemper. Hva slags prevensjonsmiddel man burde bruke, kommer ann på hvem man har samleie med og hvor ofte man har samleie. I tillegg kan alder og fordeler og ulemper være en faktor.

  • Emma

Kjønnssykdommer

Kjønnssykdommer er noe som man er utsatt for når man har samleie. De vanligste kjønnssykdommene er Klamydia, hiv, kjønnsvorter og kjønnsherpes. I dette blogginnlegget skal jeg forklare om hvordan man blir smittet av disse sykdommene, hvordan de påvirker kroppen, og hvordan man kan unngå de.

Klamydia

I likhet med at vi har slimhinner i munn og nese som enkelt blir angrepet av bakterier og virus, har vi slimhinner i tarmen, skjeden og urinrøret. Derfor kan det være like lett å bli smittet når man har samleie, som for eksempel å smittet med forkjølelse. Når man har klamydia, har man bakterien Chlamydia trachomatis. Denne bakterien formerer seg kun i kjønnsorganene, og det spesielle med bakterien er at den smitter uten å gi noen symptomer. Det vil si at du kan smitte andre uten å vite at du selv har klamydia. Derfor er klamydia den seksuelt overførbare sykdommen som er vanligst i Norge i dag, Antallet som har denne bakterien vokser stadig, særlig blant unge som ofte skifter seksuell partner. Samleie uten kondom resulterer i en 20% sjanse for smitte. Man kan også bli smittet ved anal- og munnsex.

 

Følger og symptomer av klamydia 

Kvinner/jenter

  • Kan miste muligheten til å få barn senere
  • Kroniske smerter i underlivet
  • gravid utenfor livmoren
  • Svie og smerte når man tisser
  • Uregelmessige blødninger og utflod
  • Svie og utflod fra endetarmen

Menn/gutter

  • Utflod fra urinrøret
  • Svie og smerte når man tisser
  • Smerter i pungen
  • Svie og utflod fra endetarmåpningen

Hva kan gjøres for å unngå videre smitte av klamydia?

  • Bruke kondom hvis man ikke er i ett fast forhold
  • Ta test hos lege, om man bytter partner
  • Få antibiotika fra lege

Kort om bakterieinfeksjoner

bakterie

En bakterieinfeksjon oppstår når bakterier formerer seg, og kan ofte behandles med en enkel antibiotikakur. En antibiotikakur kurerer bakterieinfeksjoner og soppinfeksjoner.

thR5FETXVF

 

Hiv

Ikke mange norske ungdommer har blitt smittet av Hiv, men det kan være en tilfeldighet. Det er ikke så mange i Norge som bruker kondom, noe vi ser tydelig på hvor mange som har Klamydia. Det spesielle med Hiv er at man ikke blir kvitt det. Grunnen til det er at viruset angriper direkte inn i immunforsvaret, sånn at immunforsvaret ikke får til å drepe viruset. I de første årene kjenner man ikke så mange symptomer, men etter hvert begynner immunforsvaret å bli dårligere og dårligere, noe som fører til at man har høyere risiko for å få sykdommer som andre med friskt immunforsvar, ikke har muligheten til å få. Hvis man videre ikke får behandling vil man få Aids fordi immunforsvaret kollapser. Man kan ta medisiner som gjør sånn at viruset ikke formerer seg, men disse medisinene har mange bivirkninger.

 

Følger og symptomer av Hiv

  • Blir aldri kvitt
  • Svekker immunforsvaret
  • Immunforsvaret kan kollapse
  • Kan få Aids

Hva kan gjøres for å forhindre/få minst mulig symptomer av Hiv

  • Bruke kondom
  • medisiner (har mange bivirkninger)
  • Ta en hiv-test

Kort om virusinfeksjoner

virus

Om man får en virusinfeksjon, er det ingen enkel kur man kan ta for å bli kvitt det, men vi har vaksiner som skal forhindre at vi får virusinfeksjoner. Virus er en slags kapsel som inneholder en DNA-oppskrift. Når ett virus trenger seg inn i en celle, tror cellen at virusets DNA er den riktige oppskriften. Deretter vil cellen kopiere oppskriften og viruset sprer seg.

Kjønnsvorter

Kjønnsvorter oppstår av ett virus som fører til at det oppstår vorter på kjønnsorganene og rundt endetarmen. Vortene kan være fra en millimeter til en centimeter store, og blir borte etter 6-12 måneder, fordi immunforsvaret klarer å bekjempe viruset. De kan også fjernes med legehjelp ved nedfrysning eller pensling. Kjønnsvorter er en veldig vanlig smitte blant ungdommer.

Følger og symptomer av kjønnsvorter

  • kan være plagsomme

Hva kan gjøres for å bli kvitt kjønnsvorter

  • Pensling (lege)
  • Nedfrysning (lege)
  • Forsvinner av seg selv etter 6-12 måneder.

Kjønnsherpes

Man smittes ved at man blir overført herpesviruset, som blir overført ved seksuell kontakt. Det er ingen særlige symptomer, og kan også bli overført fra herpessår i munnen. Man får flere utbrudd med herpes, og det første kan være plagsomt, fordi man får sår som klør og brenner.

herpes

Følger og symptomer av kjønnsherpes

  • herpes-utbrudd (sår som klør og brenner)
  • Virus kan forekomme i sår, hud eller slimhinner

Hva kan man gjøre for å dempe kjønnsherpes

  • Medisiner for å dempe utbruddet

Andre underlivsplager

  • Urinveisinfeksjon (Tarmbakterier kommer inn i urinrøret under samleie) Gjør at man får vondt når man tisser, og man føler at man må tisse hele tiden. For å lindre smertene må man drikke mye, eller få antibiotika. Forhindres ved å tisse etter samleie, og ved å være rene nedentil før samleie.
  • Soppinfeksjon (Soppen, som allerede er i skjeden, formerer seg mye og fører til kløe og hvit utflod) Kan være ubehagelig, men er ikke farlig. Årsaker kan være, miljøet i skjeden blir forandret eller irritert under samleie, for trange klær, bruk av antibiotika, p-piller eller høyt inntak av sukker.

 

Som en konklusjon er det lurt å bruke kondom når man har samleie med noen som har hatt samleie med andre før. Hvis man ikke gjør dette kan man risikere å få bakterieinfeksjoner som Klamydia, eller virusinfeksjoner som HIV. Forskjellen på bakterieinfeksjoner og virusinfeksjoner er at bakterieinfeksjoner kan man bli kvitt ved hjelp av antibiotika, mens virusinfeksjoner blir man ikke kvitt uten å ha tatt vaksine, fordi det ikke er noen enkel kur. Man kan også risikere andre plager, som soppinfeksjon og urinveisinfeksjon.

  • Emma