Karboksyler og Karbohydrater-Emma

Karboksyler

Uorganiske syrer er syrer som ikke inneholder karbon. Karboksyler kalles organiske syrer, og er et hydrokarbon som har en dobbelbinding til oksygen og en enkeltbinding til en OH-gruppe/hydroksylgruppe. Dette er da en karboksylgruppe og kalles derfor også COOH-grupper. De er altså ikke alkoholer selv om de inneholder en hydroksylgruppe. Det er fordi hydroksylgruppen ikke sitter alene på karbonatomet (C-atomet), men at det også sitter et oksygenatom som er bunnet til karbonatomet gjennom en dobbelbinding.

Fordi karbonatomet med karboksylgruppa kun har en ledig binding igjen, ligger den alltid på slutten av molekylet. Organiske stoffer som har en karboksylgruppe på seg kalles organiske syrer eller karboksylsyrer. Det er dermed karboksyler i organiske syrer. For eksempel eddiksyre og metansyre. Det er en syre fordi det har overskudd av H+ -ioner, og da er løsningen sur. 

karboksylgruppe.jpg

Et stoff som inneholder en karboksylgruppe kaller vi en karboksylsyre, også kjent som en organisk syre.

En hydroksylgruppe består av et hydrogen og et oksygen, en karboksylgruppe består av et karbon, en dobbeltbinding til et oksygen og en hydroksylgruppe. Dette er da en organisk syre.

Ovenfor ser du da en karboksylsyre, der karboksylgruppen er markert i rødt.

Navnsetting av karboksylsyrer:

  1. Tell antall karbon i rekke (inkluderer også karboksygruppen)
  2. Se etter største binding fra karbon til karbon
  3. Avslutt med syre.

I dette tilfellet er navnet Etansyre.

Kjemisk formel:

  1. Tell antall karbon og hydrogen som ikke er med i karboksylgruppen.
  2. Avslutt med COOH

I dette tilfellet blir den kjemiske formelen:

CH3COOH

Det hverdagslige navnet på denne karboksylsyren er eddiksyre (etansyre).

Her er noen andre karboksylsyrer som vi har dagligdagse navn på:

HCOOH=Maursyre (metansyre)

C3H7COOH=smørsyre, man kan finne denne syren i svette. (butansyre)

04_22

Fettsyrer

Fettsyrer består av lange hydrokarbonkjeder med en karboksylgruppe i enden. Derfor er fettsyrene organiske syrer. Man kan dele fettsyrene inn i ulike grupper når vi ser på bindingene mellom karbonatomene.

  • Mettede fettsyrer-fettsyrer der alle karbonatomene er bundet til hverandre med enkeltbindinger, slik som alkanene.
  • Umettede fettsyrer-fettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene.
  • Om det kun er en enkeltbinding mellom karbonatomene er det enumettet
  • Hvis to eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene er det flerumettet.

Hva gjør fettsyrene i kroppen?

-Det er fett i cellemembranene i cellen, som kan fungere som hormoner og som cellens energilager.

-Fettsyrer er viktige for kroppen og vi må få i oss noen gjennom mat fordi ikke kroppen produserer alt selv. De kalles essensielle fettsyrer.

Triglyserider

Det vi i hverdagslivet anser som fett er egentlig en gruppe stoffer som kalles triglyserider, ikke fettsyrer.Fettsyrer er en viktig del av triglyseriden, men fett og fettsyrer er ikke det samme. Et triglyserid dannes av alkoholen glyserol og tre fettsyrer. Glyserol-3 OH-grupper, i hver av sidde OH-gruppene skjer det en binding til en fettsyre. Hvert oksygenatom binder seg til hver sin fettsyre i stedet for hydrogenatomene. Samtidig dannes det et vannmolekyl fra hver av bindingene. Det er fordi glyserolet frigir et h-atomfra hver av OH-gruppene, mens hver av de tre fettsyrene frigir en OH-gruppe. Disse reagerer med hverandre og danner vannmolekyler.Vi bruker fett(triglyserider) som energilager i kroppen fordi det inneholder svært mye energi i forhold til vekten sin. Kroppen lagrer spesielt mye fett blant annet i underhuden. Dermed kan kroppen bruke disse fettlagrene for å få energi. Kroppen henter energi gjennom å spalte fettmolekylene i fettlageret. Fettlaget i underhuden bidrar også til å holde på kroppstemperaturen. Fettlaget rundt organene beskytter dem mot støt.

Karbohydrater

Karbohydrater er sukker, og kroppens raskeste energikilde. Sukker gir energi svært raskt. Karbohydrater består av karbon, hydrogen og oksygen (Karbo(=Karbon) hydrat(=vann)). Karbohydrater er satt sammen av enkle byggesteiner som blir kalt monosakkarider. Sakkarider betyr sukker.

Strukturformel:

Karbohydrater er satt sammen på en måte vi kaller “syklomolekyl”. Hydrokarboner er karbon satt sammen i kjede/rekke, mens karbohydrater består av karbon(og ett oksygen) satt sammen i en ring. Under ser du to eksempler på glukose, som er ett av karbohydratene. En vanskelig og en lettere måte å skrive glukose sin strukturformel på.

  1. Glukose

04_32

Kjemisk formel:

  1. Antall karbon
  2. Antall hydrogen
  3. Antall oksygen

Glukose:

C6H12O6

Glukose eller druesukker er et veldig viktig molekyl, for det er cellenes viktigste energikilde. Det er glukose som fører til forbrenning, gjennom at når vi får i oss andre typer monosakkarider, blir det omgjort i leveren til glukose. Da skilles glukosen ut i blodet som transporteres ut til cellene, og blir brytet ned og frigjør energi. Når man ikke får nok energi fra glukose, bruker kroppen fett og proteiner som energikilde.

Litt om navn

Et annet navn for sukker, er sakkarider. Vi har 3 hovedtyper sakkarider.

  1. Monosakkarider-Mono betyr 1. Et monosakkarid består av et syklomolekyl. (glukose (druesukker), fruktose og galaktose)Alle har den samme formelen som glukose (C6H12O6) Men molekylene er satt sammen på en annen måte, og dermed oppfører de seg forskjellig, og galaktose er for eksempel ikke like søtt som fruktose. (Raske karbohydrater, pga kroppen bruker kortere tid på å bryte ned mono, enn disakkarider.)
  2. Disakkarider-Di betyr 2. Et disakkarid består av to syklomolekyler forbundet med ett oksygenatom.( Når vi snakker om sukker, snakker vi gjerne om disakkaridet sukrose vi tenker på). Et sukrose molekyl består av ett glukose- og ett fruktosemolekyl. Laktose (melkesukker) er ett disakkarid, satt sammen av ett glukose- og ett galaktosemolekyl. Finnes i melkeprodukter.
  3. Polysakkarider-Poly betyr flere eller mange. Et polysakkarid er flere syklomolekyler forbundet med flere oksygenatomer. Glykogen, stivelse og cellulose er eksempler på polysakkarider. Kostfiberet vi spiser er cellulose, og det går gjennom tarmene våre uten å bli brutt ned.
  1.  ulike-sakkarider

Om det kjemiske navnet slutter med -ose er det sannsynligvis ett karbohydrat.

  • Emma

Hydroksyler, karboksyler & karbohydrater

Hydroksyler er en OH-gruppe som forekommer i organisk kjemi. Hydroksyler er typisk for alkoholer, men finnes også i andre forbindelser som karboksyler og karbohydrater. I dette blogginnleget skal jeg skrive litt om hydroksyler, karboksyler og karbohydrater.

Alkoholer er ganske like som hydrokarboner. De får navn på akkurat samme måte som hydrokarboner, bortsett fra at man legger på -ol slik at man skal forstå at det er en alkohol. Forskjellen på alkoholer og hydrokarboner er at alkoholer har bundet seg sammen med en eller flere hydroksylgrupper. En hydroksylgruppe er når et hydrogenatom er byttet ut med et oksygenatom, som igjen er bundet til et hydrogenatom. En hydroksylgruppe blir ofte også kalt en OH-gruppe, hvor O står for oksygenatomet og H står for hydrogenatomet.    OH-gruppen er som oftest i slutten av strukturformelen til alkoholer. oh

Karboksylsyrer er organiske syrer. Dette vil si at de inneholder karbon.  En organisk syre er et hydrokarbon hvor ett av karbonatomene har er dobbeltbinding til et oksygenatom og en enkeltbinding til en OH-gruppe. Karbonatomet, oksygenatomet og OH-gruppen kalles en hydrokslgruppe eller en COOH-gruppe. Organiske stoffer som har en karboksylgruppe på seg, kalles for karboksylsyrer eller organiske syrer. Grunnen til at karboksylsyrer ikke er alkoholer, er fordi OH-gruppa ikke sitter alene på C-atomet, men at den har selskap av et oksygenatom som er bundet sammen med karbonatomet i en dobbeltbinding. Ettersom karbonatomet med kaboksylgruppa bare har ett ledig bindingssted, vil den alltid ligge til slutt i enden av molekylets strukturformel.

karboksylgruppe

Navnsettingen av karboksyler gjøres helt likt som hydrokarboner og hydroksyler bortsett fra at de får endingen -syre.

Mange karboksylsyrer finnes overalt rundt oss. En av disse syrene er metansyre. Metansyre er den enkleste karboksylsyren og er ofte i dagligdags sammenheng kalt maursyre. Maursyre er et karbonatom bundet til en OH-gruppe og et oksygenatom i en dobbeltbinding. Maurene kan skille ut denne syren i sine bitt og ved å sprute den på inntrengere. Syren brukes i silofôr, for å forhindre at fôrgresset råtner. Eddiksyre er det vanligste navnet å bruke i dagligdags tale på etansyre. Etansyre består av to karbonatomer, der det ene er en karboksylgruppe, mens det andre er bundet til tre hydrogenatomer. Eddik er en svak syre som brukes i blant annet mat. Smørsyre/butansyre er også en organisk syre som vi finner overalt rundt oss. Smørsyre er med på å danne svettelukt og vi kan også sinne det i harskt smør.

Fettsyrer er er lange hydrokarbonkjeder med en karboksylgruppe i enden. det vil si at de er organiske syrer. Fettsyrer deles opp i ulike grupper ettersom hva slags bindinger karbonatomene er bundet med. Mettede fettsyrer er fettsyrer der alle karbonatomene er bundet i enkeltbindinger, slik som alkaner. Umettede fettsyrer er bundet med en eller flere dobbeltbindinger. Har fettsyren bare en dobbeltbinding, kaller vi den for enumetted. Hvis fettsyren har to eller flere dobbeltbindinger, er fettsyren flerumetted.

Hydroksylgrupper finner vi også i karbohydrater. Karbohydrater, også kalt sukker, er kroppens raskeste energikilde. Karbohydrater er ikke det samme som hydrokarboner. Hydrokarboner er olje og gass, mens karbohydrater er sukker.

Karbohydrater er satt sammen på en måte vi kaller “syklomolekyl”. Hydrokarboner er karbon satt i kjede/rekke, mens karbohydrater består av et karbon (og et oksygen) satt sammen i en ring. Bildet under viser strukturformelen til glukose.

04_32

Den kjemiske formelen til et karbohydrat finne vi ved å først telle antall karbon, deretter antall hydrogen og til slutt antall oksygen i ringen.

Et annet navn for sukker (karbohydrater) er også sakkarider. Vi har tre hovedtyper sakkarider. Disse er mono-, di- og polysakkarier.

Monosakkarider: “Mono” betyr en. Et monosakkarid består av et syklomolekyl.

Disakkarider: “Di” betyr to. Et disakkarid består av to syklomolekyler forbundet med et ogsygenatom. 

Polysakkarider: “Poly” betyr flere eller mange. Et polysakkarid er forbundet med flere oksygenatomer. 

karbohydrater

Glukose, også kalt druesukker, er et veldig viktig molekyl for kroppen vår. Molekylet er cellenes viktigste energikilde. I leveren omdannes monosakkarider om til glukose, hvor de videre skilles ut i blodet for å bli fraktet til cellene. I cellene brytes glukosen ned, og det frigjøres energi. Denne prosessen kalles forbrenning. Fett og proteiner kan også brukes til energi, men dette skjer når kroppen ikke får nok energi fra glukose. Den kjemiske formelen på glukose er C6H12O6.

Disakkarider er to monosakkrider som er koblet sammen. Når vi snakker om sukker, er det disakkaridet sukrose vi mener. et sukrosemolekyl består av ett gluktose- og ett fruktosemolekyl. Laktose (ett glukos- og ett galaktosemolekyl satt sammen) er et annet disakkarid.

Polysakkarider er mange monosakkarider bundet sammen. Polysakkarider er et fint sted å lagre energi, ettersom kroppen kan bryte ned noen glukoserekkene i polysakkariden. Hos dyr lagres glukosen i glykogen, mens i planter lagres molekylene som stivelse.  Cellulose er et polysakkarid med andre egenskaper enn glykogen og stivelse. Cellulose er vanskeligere å bryte ned og når det tvinnes sammen dannes det sterke fibre. Disse fibrene gir planter styrke og struktur. Fibrene av cellulose blir ikke brutt ned i tarmene våre og de går derfor igjenom og renser tarmene.

Om det kjemiske navnet på et molekyl slutter med “-ose” er det mest sannsynlig et karbohydrat.

  • Lisa

 

 

 

Hydrokarboner

Hydrokarboner er organiske forbindelser som bare består av hydrogen- og karbonatomer. Disse organiske forbindelsene hører til det vi kaller organisk kjemi. I dette blogginnlegget skal jeg skrive om hydrokarboner og om organisk kjemi.

Organisk kjemi handler om karbonforbindelser. Dette vil si at alle forbindelser i organisk kjemi inneholder karbon. Vi har også uorganisk kjemi, som er læren om alle de andre forbindelse som finnes.

Karbonatomet har fire elektroner i det ytterste skallet. Dette vil si at karbon kan maksimalt binde seg med fire andre atomer. Det at karbonatomet kan binde seg til så mange andre atomer, gjør at karbonatomet har mulighet til å danne mange forskjellige organiske forbindelser. For at karbonatomet skal holdes sammen kreves det elektronbindinger. Elektronbindinger dannes når karbonatomet deler ett eller flere elektronpar.

Når to atomer deler et elektronpar, holdes de sammen i en enkeltbinding. Disse kalles alkaner. Alkaner kalles også for mettede hydrokarboner og har alltid navn som slutter på –an. Vi har alkaner på jorden i form at det enkleste alkanet metan. Utslipp av metan øker drivhuseffekten og det forskes på å forminske utslippet.

Karbonatomet har fire ledige plasser til å binde seg med andre atomer. To eller tre av disse plassene kan bindes til den samme karbonatomet, som vil si at karbonatomet er bundet sammen med dobbelt- eller trippelbindinger.

Når hydrokarbonet er bundet sammen med minst en dobbeltbinding er det et alken. Alle alkener har et kjemisk navn som slutter på –en. Dobbeltbindingene i forbindelsene til alkener gjør at de lettere reagerer med andre stoffer enn det alkaner gjør. Alkener finnes også på jorden. Den enkleste formen på et alken er eten og er et plantehormon. Eten får blomster, frukt, grønnsaker og andre planter til å modne raskere.

Alkyner er hydrokarboner med minst en trippelbinding. Alkyner har alltid kjemiske navn som ender på –yn. Alkyner reagerer også lett med andre stoffer ettersom trippelbindingen brytes raskt. Et alkyn som brukes mye på jorden er etyn. Etyn består av to karbonatomer og to hydrogenatomer og brukes som sveisegass fordi den brenner med en veldig varm flamme.

Navnsetting av hydrokarboner blir gjort på en veldig enkel måte. Den første delen av navnet forteller oss hvor mange C-atomer som er i kjeden.

Antall C-atomer i rekke Forstavelse
1 Met-
2 Et-
3 Prop-
4 But-
5 Pent-
6 Heks-
7 Hept-
8 Okt-
9 Non-
10 Dek-

 

Deretter for å finne endelsen må vi se etter den størst bindingen i kjeden. Er det en enkeltbinding får navnet endingen –en. Er den største bindinger en dobbeltbinding får navnet endingen –an og hvis det er en trippelbinding får det endingen –yn.

Elektronparbindinger, som også er kovalente bindinger, er bindinger mellom atomer som bygger på oktettregelen. Oktettregelen er en regel som sier at atomer har mulighet til å knytte seg til hverandre slik at de begge har åtte elektroner i sine ytterste elektronskall. For at atomene skal få åtte elektroner i det ytterste skallet kan to atomer i en kovalent binding gå inn i en forbindelse og dele på elektronene.

  •  Lisa

Forsøk med alkoholer-Emma

20.01.17

Formålet med dette forsøket var å klare å skille alkoholer basert på fargen, lukten og brennbarheten. Vi skulle klare å finne ut av hva som var hva kun ved å vite hva fargen, lukten og brennbarheten er.

Utstyr:

5 skåler

5 alkoholer; metanol, etanol, propanol, butanol og pentanol

Lab-frakk

Briller

Fyrstikker

Fremgangsmåten var at vi først fikk 5 skåler, med fem lapper der navnet på alkoholene sto. Vi la lappene i rekkefølge (metanol, etanol, propanol, butanol og pentanol), og så helte vi alkoholene i hver sin skål. Nå måtte vi se på fargen, og lukte på de forskjellige alkoholene. Vi skreve dette ned i ett skjema, sammen med navnet på alkoholene og de kjemiske formlene. Deretter tente vi på de forskjellige alkoholene en og en. Da måtte vi studere flammens form, farge og brennbarheten. Dette fylte vi også inn i skjemaet. Når vi hadde gjort dette, skulle vi teste om vi klarte å skille på alkoholene kun basert på det vi hadde skrevet i skjemaene våre. Da fikk vi 5 skåler med alkoholer som vi ikke visste navn eller rekkefølge på. Vi skulle da gjette hva vert av alkoholene var, med hjelp av det vi hadde skrevet i skjemaet. Deretter vasket vi opp skålene og ryddet, og tok av oss frakken og brillene og de som ønsket det kunne vaske hender.

Navn Kjemisk formel Farge Lukt Brennbarhet
1.Metanol CH3OH Gjennomsiktig -Svak lukt

-Fiskeolje

Gjennomsiktig flamme

Liten

Brennbar

2.Etanol C2H5OH Rosa -Sterk lukt

-Neglelakkfjerner

Bra brennbarhet

Brant lenge og intenst

Stor flamme

Oransje

3.Propanol C3H7OH Gjennomsiktig -Sterk lukt

-Neglelakkfjerner

Bra brennbarhet

Sentrert flamme

Stor/høy flamme

Slukket raskt

Helt oransje

4.Butanol C4H9OH Gjennomsiktig -Sterk lukt

-ille

-salt

Høy flamme

Oransje

Brenner ganske lenge

5.Pentanol C5H11OH Gjennomsiktig -søt lukt

-modelleire

Ikke brennbar

Strukturformel

  1. Metanolmetanol
  2. Etanoletanol

3. Propanolpropanol.png

4. Butanolbutanol

5. Pentanolpentan-1-ol

Det oppsto ingen feil under prosessen.

Her er ett par bilder fra forsøket:

Som en konklusjon kan jeg si at det var ganske lett å skille alkoholene, grunnet at de hadde enkelte ulikhetstrekk i forhold til farge, lukt og brennbarhet. Så ved hjelp av skjemaet klarte jeg å skille de forskjellige alkoholene når jeg ikke visste hvem som var hvem.

Alkoholer ligner på hydrokarboner, men det er en vesentlig forskjell på disse to stoffene, nemlig at alkoholer inneholder en eller flere hydroksylgrupper. Alkoholer er på en måte hydrokarboner som har bundet seg til en eller flere hydroksylgruppe. En hydroksylgruppe er at man bytter ut et hydrogenatom, med et oksygenatom, som igjen er bundet til et hydrogenatom. En slik hydrokyslgruppe kan også bli kalt en OH-gruppe. Dette kan du se eksempler på ovenfor der du ser strukturformelen til ulike alkoholer, der kan du se at det er en hydroksylgruppe i enden, i stedet for et vanlig hydrogenatom.

Hydroksylgruppe

En hydroksylgruppe består av et oksygenatom og et hydrogenatom forbundet med et hydrokarbon i stedet for ett av hydrokarbonets hydrogenatomer. En hydroksylgruppe kan også kalles en OH-gruppe.

Metanol og Etanol

Metanol og etanol er mulig noen av de mest kjente alkoholene, men det er ganske stor forskjell på disse to alkoholene. Det at Metanol kun har ett karbonatom, og etanol har to karbonatomer, gjør en stor forskjell. Metanol, også kalt for tresprit, er en veldig giftig væske. Metanol er veldig skadelig for synsnerven og kan gjøre deg blind bare ved små mengder. Det er en grunn til at man ikke burde drikke sprit som er lagd av usikre kilder, som hjemmebrent, fordi de kan innehole små mengder metanol. I større mengder, er metanol dødelig. Etanol er det vi forbinder med ordet alkohol som vi bruker i dagligtalen. Etanol er det som gir den berusende effekten i drikker som vin, sprit og øl. Etanol kan også brukes til å desinfisere som vil si å drepe uønskede bakterier og mikroorganismer. I tillegg kan etanol brukes som konserveringsmiddel, løsemiddel og som drivstoff i bilmotorer.

Glyserol er ett alkohol som nsekter produserer så de ikke skal fryse ihjel når det er kaldt ute. Glyserol virker som et antifrysemiddel i cellene og hindrer vannet til å bli skadelige iskrystaller.

I denne forsøksrapporten har du fått høre om hvordan ett forsøk der man skal studere og deretter se forskjellen på alkoholer har gått for seg. Ved å beskrive lukt, farge og brennbarhet kan man klare å skille på ulike alkoholer. Alkoholer ligner en del på hydrokarboner, bare at alkoholer inneholder en hydroksylgruppe. Det kan virke som om metan og etan nesten er det samme, men metan er ganske mye mer farlig å fa i seg, i store mengder er det dødelig, mens etanol er det som skaper den berusede effekten i øl, vin, sprit osv.

  • Emma

Forsøksrapport – alkoholer

Forsøk 20.01.17

 

Formålet med forsøket

Formålet med forøket var at vi skulle klare å skille ulike alkoholer ved å hjelp av lukt, utseende og hvordan alkoholen reagerer når den blir tent på.

Utsyr

Til å ha alkoholene hadde vi fem skåler. De fem alkoholene vil skulle klare å skille var metanol, etanol, propanol, butanol og petan-1-ol. Vi trengte labfrakker og vernebriller for å beskyttelse og sikkerhet. Når vi skulle tenne på alkoholene brukte vi også fyrstikker.

alkoholer2

Fremgangsmåte

Det første vi gjorde var at vi helte de forskjellige alkoholene i de fem forskjellige skålene. Vi luktet på de forskjellige alkoholene, så på fargen og vi tente på de. Det vi fant ut skrev vi inn i et skjema slik at vi skulle klare å skille de senere. Til slutt fikk vi de fem forskjellige alkoholene foran oss uten navn og vi måtte ved hjelp av skjemaet finne ut hvilken alkohol som var hvilken.

alkoholer

Strukturformel

Metanol:

metanol

Etanol:

etanol

Propanol:

propanol

Butanol:

butanol

Pentan-1-ol:

pentan-1-ol

Feil

Selve forsøket gikk ganske greit. Det eneste som gikk galt var at en litt uventet ting skjedde når vi tente på etanolen. I skålen som inneholdt etanolen var det en sprekk i skålen og underveis når vi hadde tent på etanolen så rant den brennende alkoholen gjennom sprekken og ut på bordet. Alkoholen fortsatte å brenne på bordet, men vi klarte å slukke flammen og det gikk tilslutt bra.

Konklusjon

Målet med forsøket var at vi skulle klare å skille alkoholene ut ifra det vi skrev i skjemaet over. Det siste vi gjorde i forøket var at vi fikk alkoholene foran oss uten navn. Vi måtte selv finne ut hvilken alkohol som var i hvilken skål. Jeg trodde dette skulle være vanskelig, men ettersom vi hadde informasjonen i skjemaet vårt ble oppgaven egentlig ganske lett og vi klarte å enkelt å skille alkoholene.

Etanol var det enkleste å skille ut ettersom det var det eneste med rosa farge. Metanol og pentan-1-ol klarte vi å skille ut ettersom de har litt spesielle lukter i forhold til de andre. Metanol har en lukt som er svakt av fisk, mens pentan-1-ol hadde en lukt av gjødsel og jord.Pentan-1-ol klarte vi også å skille ut ettersom den ikke brenner. Propanolen klarte vi å skille ut ettersom det brant veldig fort og da måtte den siste være butanol. Vi så også at det var skålen som inneholdt butanol ettersom den hadde en veldig lang og samlet flamme.

Vi har også lært om alkoholer under dette forsøket. Alkohol er en gruppe med organiske forbindelser. Alkoholer ligner på hydrokarboner bortsett fra at i alkoholer er ett eller flere av hydrogenatomene byttet ut. Minst ett av akrbonatomene binder seg til et oksygenatom som ihjen er bindet til et hydrogenatom. Dette er en OH-gruppe og kalles også for en hydroksylgruppe. Alkoholer er derfor hydrokarboner som er bundet med en eller flere hydroksylgrupper.

  •  Lisa

Forsøk med alkoholer – Benjamin

Fredag 20.01.2017

Formål

Sjekke hvordan alkoholen reagerer når man tenner det på.

 

Utstyr

5 skåler

Vernebriller til personene som skal gjøre forsøket

Lab frakker til personene som gjør forsøket

Fyrstikker til alkoholen

Metanol

Etanol

Propanol

Butanol

Pentan-1-ol

 

Fremgangsmåte

  1. Tøm litt av hver alkohol i en skål hver
  2. Oppserver alkoholen (lukt, utseende)
  3. Tenn på alkoholen

 

Resultat

Metanol: Hvit farge, en liten duft, blå og lav flamme

Etanol: Rød farge, litt sterk duft, blå og lav flamme

Propanol: Hvit farge, den lukter neglelakk fjerner, Stor og oransje flamme

Butanol: Hvit farge, Sterk litt mintaktig lukt, stor og oransje flamme

Pentan-1-ol: Hvit farge, Litt sterk man kjenner det i halsen, brenner ikke

 

Feil?

Ikke noen feil

Konklusjon/Teori

Metanol: metanol er svert skadelig for synsnerven og kan gjøre deg blind selv i små mengder. En av grunnene til at man skal unngå å drikke hjemmebrent sprit, er at den kan inneholde små mengder metanol. Større mengder metanol er dødelig.

Etanol: Etanol er tidligere nevnt det vi omtaler som «alkohol» Vi finner etanol i øl, vin og sprit, og det er etanolen som gir den berusende effekten av disse drikkene. Men etanol er langt mer enn et rusmiddel. På sykehus, laboratorier og i mat