Marmor

Marmor er en av de metamorfe bergartene. Metamorfe bergarter er bergarter som har opprinnelig har vært en eller flere steiner som har blitt omdannet til en ny type stein. Jeg skal i dette blogginnlegget skrive litt om marmor og metamorfe bergarter generelt.

Metamorfe bergarter

Metamorfe bergarter, også kalt omdannete bergarter, er bergarter som før var andre typer steiner som har blitt presset sammen under høyt trykk eller temperatur. Du kan på steinene se hvor de forskjellige lagene og typene bergarter er. Metamorfe bergarter kan lett gjenkjennes ved at de har et stripete mønster. Stripene

kan være i forskjellige størrelser og fasonger.

 metamorfe-bergarter

Marmor

Marmor er egentlig ikke en bergart, men en fellesbetegnelse på bergarter som består av karbonatmineralene kalkspat og dolomitt. Når kalkstein blir utsatt av høy varme og høyt trykk over lang tid, blir de omdannet til marmor.

Marmor har i mange år vært veldig populært å bruke under bebyggelse og til interiør. Dette er på grunn av artens vakre utseende og at den er såpass lett å arbeide med.

Marmor er også en av de vanligste natursteiner her i Norge, og Norge har produsert og solgt marmor i mange år.

marmor

Som en konklusjon så er marmor en av mange metamorfe bergartene.  Metamorfe bergarter er bergarter som opprinnelig var to eller flere bergarter som ha blitt presset sammen under høyt press og temperatur.  Marmor er en veldig populær steinart som blir brukt mye.  Marmoren kan som resten av andre metamorfe bergarter, gjenkjennes ved sitt stripete mønster.

 

Kvartsitt

En kvartsitt er en av mange metamorfe bergarter. Metamorfe bergarter, også kalt omdannete bergarter, er bergarter som opprinnelig var flere typer stein som har blitt presset sammen til en ny type, gjennom å ha blitt utsatt for veldig høyt trykk eller varme. I dette blogginnlegget skal jeg skrive om bergarten Kvartsitt. Den kan man, i likhet med andre metamorfe bergarter, gjenkjenne ved at den har ett stripete mønster.

 

getimg

Metamorfe bergarter

Metamorfe bergarter er som sagt også kalt omdannete bergarter. Disse bergartene blir til ved at to eller flere typer bergarter blir utsatt for høyt trykk/høy varme, langt under jordoverflaten, og blir til en. Metamorfe bergarter blir gjerne dannet av forskjellige typer av sedimentære og magmatiske bergarter. Kjennetegnet på metamorfe bergarter er striper. Stripene kan være i varierende størrelser og mønstre.

800px-orthogneiss_geopark

 

Kvarts

En kvartsitt består hovedsakelig av en kvartssandstein som er veldig hard. Den er enten hvit, grå eller rødlig. Hoved mineralet i kvartsitt er kvarts. Kvarts er det nest mest utbredte mineralet i jordskorpen. Dette mineralet forekommer i bergarter fra alle de tre hoved bergartene(magmatiske, sedimentære og metamorfe bergarter). Det er så hardt at det kan ripe glass.

1024px-quartz_bresil

Det er mye kvartsitt i Norge. Når kvartssteinen blir utsatt for høy temperatur/trykk, løser kvartskornene seg opp og setter seg på igjen som kantete korn. Den prosessen(omkrystalliseringen) fører til at kvartssteinen har blitt en kvartsitt. Denne prosessen oppstår under fjelldannelser dypt nede i jordskorpen.

 

Kvartsitt er altså hovedsakelig en kvartssandstein som ble til en kvartsitt når den ble utsatt for høyt trykk/høy temperatur. Den er lett gjennkjennelig ved at den, i likhet med andre metamorfe bergarter, har ett stripete mønster. Den er veldig hard og er hvit, grå eller rødlig. Det er en veldig vanlig bergart i Norge og består hovedsaklig av kvarts, som er den nest mest utbredte mineralet i jordskorpen.

  • Emma

Basalt

I dette blogg innlegget skal jeg skrive om en bergart og den bergarten jeg har valgt å skrive om er basalt. Basalt er en relativ tung bergart og er en magmatisk bergart. Denne bergarten består av to mineraler kalt plagioklas og pyroksen. Basalt dannes ved vulkanske utbrudd. Basalt er som regel brukt som veimateriale. Her er et bilde av hvordan basalt ser ut url

Laget av Benjamin

Pangea

Pangea er en teori om at alle kontinentene en gang hang sammen i ett stort kontinent. Dette kontinentet ble kalt Pangea, og ble først innsett av Alfred Wegener, en tysk meteorolog. I løpet av mange millioner år har kontinentalplatene beveget seg sakte, men sikkert og endt opp sånn som verden ser ut i dag. Kontinentalplatene bare fortsetter å forskyve seg videre. Her er vårt blogginnlegg om kontinentalplatene og teorien om Pangea.

 

Pangea

Pangea er en teori om at det en gang var et superkontinent som bestod av alle dagens kontinenter. Det var Alfred Wegener som i 1912 kom opp med denne teorien. Han mener at dette superkontinentet ble forandret på grunn av noe kalt kontinetaldriftteorien. Dette er en teori de fant ved å undersøke havbunnen, platetektonikk og havbunnsspredning. En måte vi kan se bevis på at denne teorien stemmer, er at kystlinjene i Afrika og Sør-Amerika kan se ut som om de passer sammen.

På videoen ovenfor ser man hvordan jorda utviklet seg fra Pangea til hvordan det er idag. Pangea var et kontinent fram til ca. 200 millioner år siden. Det vil si at det har tatt omtrent 200 millioner år for at alle kontinentene har blitt til det det er i dag. Kontinentalplatene vil fortsette å bevege seg videre.

Dette er et bilde av hvordan pangea så ut.      Dette er et bilde av hvordan det så ut når alle                                                                                      kontinentene flyttet seg fra hverandre.

pangea1                             pangea

 

 

 

Kontinentalplater

Kontinentalplater er store plater som utgjør jordskorpen. Kontinentalplatene er delt inn i 7 store og flere små plater som ligger under jordskorpen. Bildet under, viser hvor grensene til kontinentalplatene går. Noen av de største kontinentalplatene heter:

Den eurasiske plate

Den afrikanske plate

Den indo-australske plate

Den antarktiske plate

Den nordre amerikanske plate

Den sør amerikanske plate

Stillehavsplaten

7

Kontinentalplatene beveger på seg kontinuerlig. I følge teorien til Alfred Wegener kan de i løpet av ett år bevege seg opp til 10 cm.

pangea3

Grunnen til at de beveger seg er at jordas indre har så høy temperatur at bergartene i mantelen blir letter og stiger oppover, det fører til at de (kalde) bergartene som er lenger borte fra mantelen blir presset ned. Etter hvert når de kalde bergartene blir varme igjen vil de igjen bytte plass og sånn fortsetter det. Denne sirkelbevegelsen ved mantelen fører til at kontinentalplatene beveger på seg.

10 cm hvert år virker ikke så veldig mye, men i løpet av mange år blir det enorme distanser. Det at kontinentalplatene beveger på seg, fører til noen naturkatastrofer som Vulkaner og jordskjelv. (Jordskjelv i vannet kan også føre til tsunami).

 

Vulkan

En vulkan dannes gjerne der hvor to kontinentalplater grenser mot hverandre. Grunnen til dette er at vulkaner dannes ofte når to kontinentalplater glir fra hverandre og i noen tilfeller når de treffer hverandre. Varm magma blir da presset gjennom jordoverflaten. Magmaen kan enten renne ned langs fjellet som lava, komme ut av fjellet som aske eller som steinblokker.

 

Jordskjelv

Ett jordskjelv dannes oftest, i likhet med vulkaner, der hvor kontinentalplatene grenser til hverandre. Jordskjelv oppstår ved at to kontinentalplater blir forskjøvet i forhold til hverandre. Dette skaper rystninger i bakken.

pangea4

Ved noen tilfeller, hvis rystningene er sterke nok, legger vi merke til disse rystningene, mens andre ganger er de ikke sterke nok til at vi føler dem.

 

-Tsunami

5

Som sagt tidligere, oppstår tsunamier ved jordskjelv under vann, som illustrert på bildet ovenfor.

67

På bildet ovenfor til venstre ser du hvilke områder som er mest utsatt for jordskjelv. Hvis vi sammenligner dette bildet med bildet til høyre, som viser grensene mellom kontinentalplatene, ser vi der hvor kontinentalplatene grenser med hverandre er det stor sjanse for jordskjelv.

 

Island

Som vi ser på bildene, så er Island mitt mellom grensa til den Eurasiske og nord amerikanske plata. Dette fører til at Island er veldig utsatt for vulkanutbrudd og jordskjelv.

 

Som en konklusjon så påvirker kontinentaldriften verden veldig mye. Dette beviser teorien om Pangea. Kontinentaldriften fører også til naturkatastrofer som vulkaner, tsunami og jordskjelv. Disse naturkatastrofene oppstår der kontinentalplatene grenser til hverandre. Island er derfor en av de mest utsatte stedene for disse naturkatastrofene, fordi Island er mitt mellom den Eurasiske plata og den Nord Amerikanske plata.

Forventninger og mål for skoleåret 2016/2017

Dette skoleåret forventer jeg å lære mye. Dette er et viktig år med tanke på eksamen og at jeg skal videre til ny skole neste år. Jeg forventer derfor også ganske mye av dette året.

I år har jeg et mål om å klare mer enn jeg gjorde i fjor. Ettersom jeg gikk ned en karakter fra jul til våren, så har jeg kommet fram til at jeg kan bedre enn jeg fikk fram siste halvår. Jeg føler at det er viktig for meg å få vist alt jeg kan i år.

Jeg har også tenkt til å ta litt mer initiativ til egen læring enn det jeg gjorde i fjor. I fjor så fulgte jeg med i timene og gjorde det jeg skulle, men jeg satte meg aldri ned hjemme for å bruke tid på å lære det jeg virkelig trengte. Hvis det var noe jeg ikke helt hadde skjønt i timene som tok jeg aldri initiativ til å lære meg det, og da ble det vanskelig å skulle fullføre en prøve på best mulig måte.

Siden jeg i noen temaer ikke fikk lært meg alt, tror jeg at dette året kanskje kan bli litt krevende for meg. Jeg tror at jeg i år må jobbe hardt og at jeg må ta i litt mer enn jeg har gjort tidligere.

I år har jeg veldig lyst til å få toppkarakter i matte og jeg føler at jeg kan sette dette som et mål sammen med å ha et mål om å gjøre så godt jeg kan. Det er ikke sikkert at jeg kan nå dette målet, men jeg har klart det før og derfor håper at jeg kan klare det i år også. For å klare dette målet tror jeg at jeg må lære mye, kanskje også på egenhånd.

  • Lisa