Mitt liv som kjemiker

 

Hver dag er lik. Jeg står opp, kler på meg og drar til laboratoriet. Hver dag feiler jeg og mislykkes. Jeg jobber alltid alene og er veldig ensom. Jeg blir irritert og gir opp. Jeg hadde prøvd ut mange forskjellige væsker for å finne den blandingen som skaper salt som ikke løser seg opp i vann, men det hadde fortsatt ikke gitt noen resultater. Målet mitt hadde lenge vært å lage en blanding som gjorde at blinde kunne få tilbake synet sitt.

En dag hadde jeg fått importert en ukjent væske fra Langtvekkistand. Denne væsken hadde ingen prøvd å felle før, men i dag skulle jeg prøve. Når jeg kom til laboratoriet var jeg egentlig ganske sliten og trøtt, men nye prosjekter får meg alltid i godt humør. Så jeg satte på meg ett smil og gikk inn døra og tok på meg laboratoriebrillene mine. Når jeg blandet sammen de to væskene var det noen ioner som ble bundet sammen og det ble dannet ett salt som ikke blander seg ut i vann. Ett bunnfall. Jeg hadde endelig klart det. Jeg hadde funnet ett salt som var tungløselig.

Neste steg i prosessen var å blande det med vannet fra Mars. Jeg trengte vann fra Mars fordi det var det eneste vannet som kunne løse opp tungløselig salt. Det viste seg at jeg måtte destillere dette vannet for å drepe farlige bakterier som Libarati og Klabada som kan føre til at man smelter. For å destillere vannet måtte jeg varme opp vannet og det viste seg at bakteriene i vannet fordampet ved 7 grader og da førte jeg det inn i ett rør og inn i en liten boks, der det kondenserte og ble til væske form igjen. Det rene vannet fra Mars fordampet ikke før ved 210 grader. Etter at jeg hadde destillert vannet og fått helt rent Mars vann.

Så blandet jeg sammen det rene Mars vannet og det tungløselige saltet. Når saltet kom i kontakt med vannet delte det seg opp i ioner (noe som bare vann fra Mars klarer fordi det er noe helt spesielt med dette vannet som klarer å løse opp tungløselig salt) og molekylene i saltet ble omringet av vannmolekyler. Når saltet var oppløst gikk det cirka tretti sekunder før det skjedde en kjemisk reaksjon. Blandingen byttet faktisk farge. Den gikk fra å være helt gjennomsiktig til å plutselig bli rosa med hvite polkadotter. For å lage ett enda renere produkt måtte jeg på nytt felle blandingen og destillere den for å få det reneste stoffet noen gang.

Jeg hadde endelig klart det. Nå gjaldt det bare å teste ut om disse øyendråpene faktisk virket. Jeg dro i full hast ned til Canada og testet de ut på en blind jente på sju år og det viste seg at det ikke bare gjorde at hun kunne se igjen, men også at man aldri kunne bli syk mer. Dette var en genial oppfinnelse og jeg bestemte meg for å selge den til leger i Portugal som betalte meg femti billiarder kroner for det. Jeg hadde nå nok penger til å gjøre sånn cirka alt, så jeg bestemte meg for å dra til Spania og bli matador.

  • Emma
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s